forhold til annen formuerett. hvorfor egen samemnslutningsrett?
linje til obligasjonsrett: kravsforhold
mellom deltakere, og mellom
deltakere og selskapet. men særregulert
forskjell: reglene om organisasjon
styret, org.struktur
tidligere: sammenslutningsrett en del av personrett
regler om organene og deres kompetanse --> vi får dermed en egen sammenslutningsrett
linje til avtalerett:
vanlig avtaleinngåelse
representasjon - særregulert
forhold til tredjemannsvern
like reguleringer, men noen særregler
sammenslutningsretten
selskapsretten
upresis definisjon av "selskap" - se de enkelte
selskapsformene
kapitalselskap
Deltakernes heftelse er begrenset til kapitalinnskuddet
ASA
definisjon
ikke krav ang antall deltagere, men reglene er
likevel tilpasset større selskaper
krav om innskudd på 1 mill - AS kan være større enn ASA
De fleste reglene i de to lovene er likeeller nesten like. Asal har imidlertid en del
spesielle regler som skal beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold.
Hvorfor velge allmennaksjeselskapsformen? (1) ASA, men ikke AS kan rette tegningsinnbydelser mot
allmennheten og på denne måten få inn frisk kapital, jfr asl § 10-1 førsteledd tredje punktum, (2) ASA,
men ikke AS kan børsnoteres. Motsvar: krever høyere innskudd for å beskytte fjernere aksjeeiere
AS
definisjon
begrenset og indirekte ansvar
AS avgrensning, asl. § 1-1(2)
NUF/statsforetak
asl 1-1(3): samirkel, asal, ikke-øk "as"
trenger særskilt holdepunkt
for AS, tøttavang
hva hvis vedtekt sier begrenset, men
ikke oppfyller krav i 2-2?
blandet selskap. hybrid mellom ans og as, sel. 1-2(1), e
kommandittist
banditt - går fri
komplementar
"komplett" ansvar
hvorfor: skattemessige fordeler. men redusert
indre selskap
opptrer ikke som selskap overfor tredjemenn
fordi man ønsker selskap innad, men ikke utad. f eks en vil ikke bli
bundet utad
foreningsretten
skille til stiftelse: stiftelser har ikke medlemmer, og ikke utg.p. i en formuesverdi
En forening er en selveiende sammenslutning med medlemmer, som skal fremme ett eller
flere formål av ideelt, politisk eller annen art.
skille til samvirkeforetak og selskaper: foreninger er selveiende enheter, og medlemmene har ikke noe eierskap i
foreningen i juridisk forstand. foreninger har ikke adgang til å dele ut midler til sine medlemmer,
verken som en form for utbytte eller ved oppløsning av foreningen. Dette er derimot ikke tilfelle for
samvirkeforetak, da loven klart åpner for at foretakets overskudd kan fordeles på medlemmene.
Med andre ord vil det ikke være mulig å vedtektsfeste en utdelingsadgang i vedtektene for en
forening
ulovfestet: prinsipper og vedtekter bestemmer
stiftelsesretten
ikke sammenslutning, men juridisk person
vilkår, stiftl.
formueserdien er "selvstendig"
stilt til rådighet
skille til forening
også foreninger er selveiende, men foreninger har 1) medlemmer
som 2) kan øve innflytelse over foreningen (medlemsstyrt, ikke eierstyrt). stiftelse er altså mer "udemokratisk"
3) En forening har ikke grunnlag i en formuesverdi, men i et formål som medlemmene har sluttet seg
sammen om å fremme.
skille til selskap: er ikke selveiende
Ingen fysiske personer har eierrådighet over en
stiftelse, det er en kapital som eier seg selv.
(eierrådigheten er altså oppgitt)
§ 19-3
formuesverdi
stilt til rådighet ved rettslig
disposisjon
et bestemt formål av ideell,
økonomisk eller annen art.
kan være øk- formål, men typisk ikke
legater
tingsrettslig sameie
grense mot ansvarlig selskap:"felles økonomisk
virksomhet" - sel.
vanskelig grense f. eks leiegård
drives den på egenhånd er det saml, ikke sel.
To eller flere eier en ting sammen
saml. § 1
samvirkeforetak
grense til ans: begge har eiere. men samvirkeeiere
har begrenset ansvar
grense til AS
avkastning på bruk, ikke investering. altså mest aktuelt
hvis hovedgeskjeften er mellom medlemmer
og hver mann en stemme - ikke avhengig av innskudd
grenseoverskridende samarbeidsform
skal være likt regulert.
mister ikke selskaspsubjektiviteten ved å slå sammen
men mye frihet i vedtekter
SPe
ikke vedtatt. as med 1 punds innskudd og stor frihet
NUF
jf. Centros. Typisk Utenlandske AS eid av nordmenn. Slipper norsk asl.
MIndre attraktict etter Oppdatert asl
ikke eget rettssubjekt (avtaler og rettssaker: gjennom hovedselskapet)
enkeltmannsforetak
samme som privatperson
Ikke noe rettslig skille mellom virksomheten og
eierens private aktiviteter for øvrig
ubegrenset og personlig
avgrensning
ans/samvl/mv: ikke to personer
as: begrenset ansvar. Men synlig forskjell? EMF ikke reg som AS. Men det er jo heller ikke AS i begynnerperioden.
Men man skal vel ha det med i firmanavnet
stiftelse: ikke formuesgode
hvilke interesser fremmer selskapslovgivningen
forholdet mellom selskapet og omverdenen, stakeholders (begrepet inkluderer eiere)
har blitt mer fokus på omverdenen i nyere tid. først for å
hindre misbruk, deretter for å fremme samf-. øk. effektivitet. deretter samfunnsansvar
hindre misbruk
ansattes medbestemmelsesrett
1970 -->. representasjonsrett i styrende organer.
bedriftsforsamling i visse selskaper. 6-35. Se også 6-4
kreditorer
regler om kapitalbeskyttelse - må ses i sammenheng med det begrensede ansvaret.
3) ikke alltid aksjeeierinteresser vinner i konflikt med kreditorinteresser. asl. § 16-9 - eierne er bak kreditorene
i køen for annet enn utbytte. ang
kapitalbeskyttelsen er noe svekket ved å senke startkapital. anser ikke beskyttelsen så viktig
1) plikt for styret; § 3-5
2) innskuddsplikt for aksjeeiere, 3-1
fremme samfunnsøkonomisk effektivitet
forenklinger av regelverket
effektiv organisering av selskapene. f. eks billig
ettersyn av ledelsen
samfunnsansvar - Corporate Social Responsibility
en viss motstrid mot shareholderinteresser
eks.
miljøinteresser
lokalinteresser
de lege lata
tradisjonelle rettskilder
kan til en viss grad verne annet enn shareholderinteressene:
kreditorvern og alm samfunnsinteresser er relevante hensyn
men ikke vedtatt noen regel som oppstiller alm påbud, men noen enkeltregler:
regnskapsl. 3-3b, 3-3c: plikter å redegjøre ang samfunnsanasvar
Rt. 1922 s. 272 Freia - tillot å gi penger tl veldedighet
men vanskelig å felle noen for brudd på 6-28 for å ikke ta samfunnshensyn i
betraktning. kollektiv langsiktig eierinteresse er fortsatt ledestjerne
corporate governance kan også ha en side til dette
eierinteressene (shareholders)
1) forholdet mellom selskapsdeltakerne
aksjeeieravtaler, likhet, mv
ved splid:flertallets kollektive langsiktige interesser vinner. likevel også minoritetsretter. men
vanskelig å få gehør etter 5-22 hvis vedtak gir kollektiv langsiktig gevinst
2) forholdet mellom deltakerne og selskapet
5-1: deltakerne bestemmer, 6-12 styret må holde seg
innen formålet 2-2, og kan kastes, 6-3
nb. nyere tid: også selskapets effektivitet .
mye gjeld kan tvinge ledelsen til å jobbe bra
Opprinnelig: Selskap = summen av eiernes interesser. retten skulle verne disse.