4217046
Description
Flashcards by Eilif Johansen, updated more than 1 year ago
|
Created by Eilif Johansen
almost 9 years ago
|
|
| Question | Answer |
| Relasjon | En relasjon er en tabell med kolonner og rader. |
| Attributt | En Attributt er kolonne navnet i en tabell, det du referer til når du henter ut data og finner data. |
| Tuppel | En Tuppel er en post eller en rad i en tabell. Et eksempel på en tuppel er en rad i en tabell. |
| Primærnøkkel, hva er sammenhengen med fremmednøkkel og omvendt. | En primærnøkkel er en unik nøkkel for hver relasjon i databasen, en per relasjon, En fremmednøkkel er en nøkkel som brukes til å skape en relasjonforbindelse mellom to eller flere relasjoner ingen eller flere per relasjon En fremmednøkkel kan ha en relasjonsforbindelse til en annen primærnøkkel. |
| Fremmednøkkel | En fremmednøkkel er et attributt eller en kombinasjon av attributter som referere til verdien til en primærnøkkel i en annen relasjon(kan også referere til samme relasjon). |
| Normalform, forklar | Når en tabell tilfredsstiller et sett av vilkår, er den på en såkalt normalform. Hver slik normalform stiller krav til hvordan tabellene kan være designet. Jo høyere normalform, jo strengere krav. |
| Objektsintegritet, forklar hvordan, og hvorfor dette bygges inn i en relasjonsdatabase | Objektsintegritet = Entitets-integritet innbefatter at eniteter (objekter) kan entydig identifiseres. Dette oppnås med Primærnøkkel NOT NULL Objektsintegritet ivaretas med Primærnøkkel som må være unik. Objektsintegritet regelen krever at ingen attributt som utgjør hele eller en del av en grunnrelasjons primærnøkkel kan være uten verdi. Brukes for å unngå/begrense redundans. |
| Referanseintegritet, forklar hvordan, og hvorfor dette bygges inn i en relasjonsdatabase | Dersom en Fremednøkkel eksisterer i en relasjon, må den enten ha verdien NULL eller så må den ha en verdi som finnes i den relasjonen som den referere til. Referanseintegritet sikrer integriteten mellom relasjonene i en relasjonsdatabase ved hjelp av fremmednøkler. |
| Index, hvorfor bruke? | Du bruker index for å effektivisere søk i en database. Se på det som et oppslagsverk bakerst i boka. Hvis du søker etter et ord, så kan det være greit å se hvilken side dette ordet ligger på, istedenfor å måtte ble igjennom hele boka. |
| Forklare hvordan et databasesystem kan hindre konflikt når flere brukere gjør endringer samtidig. Eksempel + ilustrasjon | Du må bruke låsing, dette innebærer at en bruker låser et objekt (utfører en lock-operasjon) slik at andre brukere ikke får tilgang til objektet før første brukere opphever låsingen (utfører en unlock-operasjon) |
| Hva er XML? | Xml står for extensible markup language. Dette er en måte å lagre informasjon på. eXtensible vil si at det er mulig å lage andre språk bygget på XML f.eks KML. XML er et hierarkisk språk, dvs at du har et rot element, som da er “kongen”, og det som er under kongen er “underståtter”/peasants. |
| Hva er velformet XML? | Det vil si at det følger reglene en rekke regler. Må starte med bokstav eller understrek. Helst ikke starte med Æ, Ø eller Å. Start og slutt tagg må være like (case sensitive). |
| Hva er et gyldig XML dokument? | Et dokument som har korrekt syntax og møter kravene til DTD (Document Type Defenition)’en. |
| Lage XML skjema for validering | start med documenttype og definer rotelement <xs:schema. bruk > til å avslutte rot elementet. deklarer et namespace se forelesning for nærmere forklaring. Du må også deklarere de forskjellige elementene med navn og om de er complex eller simpletype. må også deklarere sekvens ( <xs:sequence> for å vise barn og barnebarn.) anbefaler å bruke boka og forelesninger for å lese seg opp videre på dette. |
| Constraints – forklar | Regler for databasen som blir definert, blant annet NOT NULL, Nøkler, UNIQUE, CHECK OG DEFAULT. |
| Låsing (Views), forklar hensikten | Unngå problemer når to personer gjør transaksjoner samtidig. unngår at det blir lest feil verdi ved utførelser av transaksjoner. |
| Forskjellen på DELT og EKSKLUSIV lås (Views) | En delt lås (eng. read-only) brukes kun ved lesing av data og godtar at flere transaksjoner leser de samme dataene samtidig. En delt lås kan settes selv om andre transaksjoner allerede har satt delt lås på samme data. En eksklusiv lås (eng. write) kan kun settes av en transaksjon av gangen. Andre transaksjoner har ikke tilgang til dataene før låsen oppheves. Det hindrer at en transaksjon oppdaterer data mens andre enten leser eller oppdaterer de samme data. En eksklusiv lås kan ikke settes om det finnes andre låser, enten delte eller andre eksklusive, på dataene fra før. En eksklusiv lås krever altså at ingen andre transaksjoner leser eller skriver på dataene i øyeblikket den settes. |
| Forskjellen på INNER og OUTER JOIN. Gi eksempel | INNER JOIN, her henter man ulik data fra samme tabell og lager en ny tabell. Eks. hente ut kun fornavn og mobilnummer i en tabell med oversikt over telefonnummer, fornavn, etternavn, kjønn og lignende i samme tabell. OUTER JOIN henter data fra flere tabeller for å danne en ny tabell. Eks. Henter ut oversikt over poststed og for og etternavn fra to tabeller hvor den ene har oversikt over fornavn, etternavn, mobilnummer, personnummer og den andre tabellen har oversikt over postnummer og poststed. |
| Beskrive ulike former for filorganisering | 1. Usorterte sekvensielle filer (HEAP) 2. Sorterte sekvensielle filer 3. Hash-filer: 4. Klynge (cluster) 5. Indeksering |
| View, hva er det. Nytte og fordeler | En tabell som ikke lagres fysisk, men beskriver hva som forespørres. Fordelene ved bruk av virtuelle tabeller er større grad av logisk datauavhengighet. Det betyr at den virtuelle tabellen er upåvirket av endringer i basistabellen. Den er immun mot restrukturering. Ved bruk av virtuell tabell kan vi foreta individuelle tilpasninger til ulike brukergrupper ved å tillate at samme data kan bli sett av ulike brukere. |
| Referanse-integritet | Referanse-integritet er den andre av to dataintegriteter. Den sikrer integriteten mellom relasjonene i en relasjonsdatabase, ved hjelp av fremmednøkler. Regelen for referanseintegritet sier at hvis en grunnrelasjon inneholder en fremmednøkkel som tilsvarer primærnøkkelen i en annen grunnrelasjon, så må alle verdiene av fremmednøkkelen i den andre grunnrelasjonen enten være lik primærnøkkelen i en tuppel i den første grunnrelasjonen, eller være helt uten verdi. |
| Entitets-integritet | Entitets-integritet er en av to dataintegriteter. Den innebærer at dataene er entydige, og er en objektintegritet. Det oppnås når PK! = NULL. Regelen for entitetsintegritet sier at ingen attributt som utgjør hele eller deler av grunnrelasjonens primærnøkkel, kan være uten verdi. |
| De 3 hovedelementene i relasjonsmodellen | Relasjonsmodellen er en av flere ulike datamodeller, dvs. måter å organisere data på. Den er den helt dominerende datamodellen i dagens databasesystem. Relasjonsmodellen har følgende tre hoveddeler. Datastrukturer Dataintegritet Datamanipulering |
| Dataintegritet: | Begrepet dataintegritet henspeiler på datakvaliteten i databasen. Ved vedlikehold av databasen sikrer relasjonsmodellens integritetsregler at dataene til enhver tid er riktige. krevene til integritet kan beskrives med to regler: Entitets-integritet og Referanse-integritet |
| Datamanipulering: | Manipulering av databaser er en viktig egenskap. Veldig generelt snakker vi her om to operasjoner: Lese og skrive data til og fra databasen. Formålet med det er ikke bare å gjenfinne data, men også å kunne foreta andre handlinger som er nødvendig for oppbygging og drift av databasen. I relasjonsmodellen er det beskrevet en matematisk metode for manipulering av data: Relasjonsalgebra: |
| Datastruktur: | Relasjon Attributt Relasjonsforbindelse Domene Indeks Primærnøkkel Søkenøkkel Fremmednøkkel |
| Forklare kardinaliteten i forbindelse med ER modellen | Kardinalitet(Viktighet) angir det antall mulige entitetsforekomster i en entitetstype som kan knyttes til en enkelt forekomst i en annen entitetstype via relasjonsforbindelse. Multiplisiteten bestemmer antallet mulige sammenhenger mellom entiteter i en sammenhengstype. En sammenhengstype vil alltid ha en multiplisitet. Det høyre symbolet i multiplisiteten beskriver maksimum mulige sammenhenger en entitet kan ha med tilhørende entiteter i en annen entitetstype. Dette beskrives som sammenhengstypens kardinalitet. TL;DR: Kardinalitet = Antall tupler i en relasjon (antall rader i en tabell) |
| Hvilke typer har vi i Binære sammenheng. Tegn/forklar | En binær relasjon er i matematikk en sammenheng mellom to og to objekter i en mengde. For hvert par av objekter vil relasjonen enten være sann eller ikke. Eksempler på relasjoner er «lik», «større enn», osv. De fysiske data lagres som ”enten-eller” informasjon (kombinasjoner av 0’ere og 1’ere) og gir ingen mening for en vanlig bruker. Vi trenger derfor et databasehåndterings - systemer (DBMS) som tolker og oversetter binærkoder til gjenkjennelig informasjon. Kort sagt kan vi si at vi har to typer i binær sammen heng, 1 og 0, enten eller. Enten har vi data, eller så har vi ingen data. |
| Forskjellen på SVAKE og STERKE entitetstyper. Eksempel | Enhver ER-modell som brukes i databasesammenheng, sier noe om entiteter, En entitet er et objekt som vi ønsker å lagre informasjon om. EN entitet har en del egenskaper, representert som en mengde attributter. Vanligvis inneholder attributtene informasjon som fornavn, etternavn, adresse etc. I tillegg har en entitet flere sammenhenger til andre entiteter i database. En entitetstype sier noe om hvilke data vi kan lagre i attributtene, hvilke sammenhenger vi tillater, og hvordan dette skal identifiseres i databasen. For eksempel: Entitet - Eva Hansen Entitetstype - Ansatt Entitet - 7000 Trondheim Entitetstype - Sted En STERK entitetstype eksisterer uavhengig av andre entitetstyper. En SVAK entitetstype er avhengig av en annen entitetstype for å kunne identifiseres. Det kalles identitetsavhengighet. |
| Forklare blandet innhold. Gi eksempel | <a> <b>Nei</b>, det må du ikke <c>Ikke</c> </a> I blandet innhold har vi element A med start- og sluttkode. Innholdet er nye elementer B og C. Det er her en blanding av tekst og elementer. |
| Navneområdet. Hensikten | Det oppstår situasjoner hvor vi har definert et språk med et bestemt vokabular og språk som møter et annet språk. Det kan være vi ønsker å lage et XML-dokument hvor vi komibinerer disse to språkene. Dette oppnår vi ved å definere et navnerom. Navnerom tillater at to eller flere XML-vokabularer brukes i samme XML-dokument. Det er mulig å prefikse navnene våre for å skape entydighet. |
| Parser – hva er oppgaven. | Parseren sjekker om XML-dokumenter har korrekt struktur. Den undersøker om vi har noen formelle feil. Den bygger opp en DOM hvor alt blir noder. Hvis dokumentet er velformet er alt i orden. |
Want to create your own Flashcards for free with GoConqr? Learn more.