Vår elektriske verden :-)

Annotations:

• Forskjellen på et magasinkraftverk og et elvekraftverk er at magasinet kan regulere produksjonen av elektrisitet, men det kan ikke elvekraftverket.

1. Turbin
   1. Generator

      Annotations:

      • Ved hjelp av en elektromagnet kan vi omdanne elektrisk energi til bevegelse.Generatoren gjør det motsatte - den omdanner bevegelse til elektrisk energi. I en generator roterer en magnet inne i en spole slik at det skapes en vekselstrøm.
      • Induksjon er at et magnetfelt som får elektroner i en ledning til å bevege seg, slik at det går en elektrisk strøm - vekselstrøm. Induksjonens far var Michael Faraday (1791 - 1867
      1. Transformator
         1. Høyspentledninger

            Annotations:

            • Før strømmen fraktes over lange strekninger, transformeres
            1. Transformator

               Annotations:

               • Før strømmen når forbrukerne, må spenningen transformeres ned til 240V. 240V er spenningen på strømmen "i stikkontakten".
               1. Elektriske apparater
                  1. Energi, effekt og kostnad
                     1. Elektronikk
                        1. Radio

                           Annotations:

                           • Radioen blir oppdaget i 1904 av mannen John Flemming  Radiorøret kan danne en strøm ut fra en liten strøm i en strømkrets, og det svake radiosignalet kan dermed forsterkes til et signal som er kraftig nok til å gi lyd i en høyttaler.   
                        2. Telegraf

                           Annotations:

                           • Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem.
                        3. Tv

                           Annotations:

                           • På 1930 tallet klarer man å utvikle de trådløse signalene til ikke bare og overføre lyd, men også bilder. De første vanlige fjernsynssendingene begynner i London i 1936. I Norge begynner man med prøvesendinger i 1954 og med ordinære sendinger i 1960. 
                        4. Datamaskin

                           Annotations:

                           • Den første ordentlige datamaskinen ble laget i 1946. den fylte et rom som er større enn et klasserom. Den kostet en halv million dollar. Den het "nusse"  Dette er en stor uitvikling med tanke på både pris og størrelse  
                        5. Integrerte kretser

                           Annotations:

                           • I 1969 utviklet kreative forskere Silicon Valley i Calefornia brikker som kan inneholde hundrevis av mikroskopiske kretser bygd inn (integrert) på et lite område 
                        6. Internett

                           Annotations:

                           • etterhvert som antallet datamaskiner øker fra 1960-tallet, arbeider ulike firmaer og forsknings-grupper med ideer om å koble sammen flere maskiner i et nettverk, slik at de kan kommuniser med hverandre   
                        7. Det elektromagnetiske spekteret
                           1. Gammastråling

                              Annotations:

                              • Gammastråling er at en atomkjerne splittes dennes det Alfa, Beta og gammastråling 
                              1. Røntgenstråling

                                 Annotations:

                                 • Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling eller fotoner med en bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm. I røntgenmaskiner produseres den ved nedbremsing av elektroner og kalles derfor bremsestråling
                                 1. UV-stråling

                                    Annotations:

                                    • Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
                                    1. Synlig lys

                                       Annotations:

                                       • Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor detsynlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm
                                       1. Infrarød stråling

                                          Annotations:

                                          • Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. Navnet kommer fra det latinske ordet infra som betyr under og rød som er den fargen innenfor spektret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. Infrarød stråling dekker tre bølgelengde-dekader : 700 nm – 1 mm.
                                          1. Mikrobølger

                                             Annotations:

                                             • Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet. Elektromagnetiske bølger med kortere bølgelengder kalles infrarøde.
                                             1. Radiobølger

                                                Annotations:

                                                • Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra over 10 000 meter til 1 millimeter. Radiobølger benyttes til trådløs overføring av informasjon.
                     2. Effekt

                        Annotations:

                        • Effekt er et mål på hvor raskt energi omgjøres. Måles i Watt (W). 1W= 1J/s Alle elektriske apparater har oppgitt effekt. For eksempel en hårføner 800W Vaskemaskin: 2000W Støvsuger: 700-1500W
                     3. Energi

                        Annotations:

                        • Når vi betaler "strømregninga", betaler vi for hvor mye energi vi har brukt. Når vi oppgir energimengden vi får fra elektrisk strøm, bruker vi enheten kWh. 1 kWh = 1000W *1h = 1kw*1h 1 kWh = 2000 W*0,5 h 1 kWh = 4000 W*0,25 h 1 kWh = 500W*2h
                     4. Kostnad

                        Annotations:

                        • Vi betaler pr kWh vi bruker.Effekt: 2000WTid: 3 hPris: 0,5kr/kWh Kostnad: 2kW*3h*0,5kr/kWh= 3kr
         2. Justerer spenning
         3. Primærspole og sekundærspole

            Annotations:

            • Primærspolen er koblet til spenningskilden.Forholdet mellom antall viklinger avgjør hvordan spenningen transformeres. Forholdet mellom antall viklinger i primær- og sekundærspolen er proporsjonalt med hvordan spenningen transformeres. Eks. Hvis sekundærspolen har dobbelt så mange viklinger som primærspolen, vil spenningen dobles.
      2. Vekselstrøm
      3. Induksjon
         1. Spole

            Annotations:

            • En spole er en ledning som er viklet opp i mange løkker.
         2. Magnet

            Annotations:

            • En magnet er et objekt som har et magnetfelt. Et magnetfelt er et usynlig kraftfelt rundt en magnet. Et magnetfelt kan påvirke materialer som er magnetiske. Et magnetisk stoff har ikke sitt eget magnetfelt.
2. Magasinkraftverk
3. Elvekraftverk